torsdag 31. mars 2011

Et kapittel er snart over

Under en uke gjenstår av Madagaskar-oppholdet mitt, og jeg begynner å innse at jeg skal hjem. De 6 månedene hår gått fort, samtidig som det føles som en evighet siden jeg var i Norge.
 
At jeg skal hjem, virker egentlig like uvirkelig som det faktum at jeg skulle til Madagaskar. Da jeg pakket ut av kofferten her nede tenkte jeg at ”her skal jeg være lenge”, og nå er tiden for hjemreise pluselig her.  Farvelrunder og pakking står for tur. Den siste uka blir dessverre litt amputert fordi jeg har klart å pådra meg Malaria (..men jeg er under behandling og på bedringens vei).  I avslutningsfasen har spurt meg selv hvilke ting jeg kommer til å savne, og hva jeg ikke akkurat vil lengte tilbake til ved dette oppholdet..

VIL SAVNE
- Engasjerte elever som jubler når vi skal ha bingo eller synge en sang
- Ekstremt god og BILLIG frukt
- Å kunne ta utfordringer på strak arm fordi ”ingen kjenner meg uansett”
- Tverrkulturell kommunikasjon
- Å oppleve en ny kultur på nært hold
- Bussturer til 1 kr og hårklipp til 6 kr.
- Pannekaketirsdag og smoothie
- De små søte butikkene og bodene
- Å slippe å løpe etter klokka
- Karaoke-tradisjonen
- Min kjære teammate Marie
- Gasserne, med deres vennlighet og gjestfrihet.

VIL IKKE SAVNE
- Trafikk-kork
- Kakkelakker
- Håndvasking av klær
- Venting
- Hjelpeløsheten ved å ikke beherske språket
- Trange busser med planke som sete
- Laaange gudstjenester, hvor jeg skjønner svært lite av innholdet.
- Malariamygg! 

Under kategorien ”ambivalens” faller både malagasy time, varmen, og det å være nesten den eneste ”hvite” i en bydel. For å oppsummere: Jeg har hatt et lærerikt, spennende og fantastisk halvår som definitivt har gitt meg minner og erfaringer for livet.

Sjekk også ut Maries blogg: www.marie-sn.blogspot.com for mer info om våre aktiviteteter den siste tiden.

Et rom i dette huset har vært mitt hjem det siste halvåret. Her har vi andakt på gassisk for 98 (!) barn og ungdom.


Nå står gaveoverekkelser og avskjedsord for tur.

Jeg kommer til å savne dette fruktmarkedet!

..Og den skjønne vakta Dadda ny Manda med verdens herligste smil.

...For ikke å snakka om Bebe, ei nydelig dame som selger grønnsaker i denne lille boden rett ved der vi bor.

.. De ivrige elevene mine..

... Og bestevennene våre Thomas og Bonde.

.. Eller å møte slike smil når jeg tar meg en joggetur på morran.

Jeg kommer til å savne det eksotiske Madagaskar!



3 kommentarer:

  1. hei igjen, og takk for sist ;) skjønner at du kommer til å savne dette stedet! det var kjempegøy å besøke deg og jeg kan tenke meg hvor rart det blir å dra (jeg gledet meg til å komme hjem etter 1 uka) hehe.. du kan være stolt av deg selv etter alt arbeidet dere har gjennomført for de i sør! jeg er i alle fall det! når det er sagt blir det DIGG å få deg tilbake slik at vi slipper tanken på at du skal gå inn i koma etter malariasmitte :P nyt den siste uka og velkommen hjem!
    litle sis

    SvarSlett
  2. Flott blogg igjen. Fine bilder. Nå venter vi veldig på at du skal komme hjem. Velkommen!
    Mamma og Pappa

    SvarSlett