søndag 26. september 2010

My dear roommate

Henriette fra Madagaskar og meg på en strand i Mandal.
Denne nydelige jenta har jeg delt køyeseng med de 6 ukene vi har bodd på Hald. Vi har hatt mange spennende samtaler, ledd masse, og prøvd å lære hverandre gassisk og norsk. Mens jeg jobber i Madagaskar, skal hun jobbe i Norge. Samtalene blir nok ikke mindre spennende når vi møtes igjen etter å ha tilbringt et halvt år i hverandres kultur.

Mahafinaritra ianao, Henriette=)




fredag 24. september 2010

Forberedelse, forventning og forvirring

Det er nå under to uker til jeg setter meg på flyet til den eksotiske øya Madagaskar.. At jeg faktisk skal tilbringe de 6 neste månedene i Afrika har nok ikke gått opp for meg enda!

..Men midt blant et kaos av pakke- og fikselister, malariatabletter og vaksinasjonskort, begynner jeg gradvis å innse hva som venter.. 6 måneder i en kultur som er totalt annerledes enn min egen.. Et sted hvor hva jeg tenker er normalt kanskje blir sett på som galskap, og hvor språket jeg er vant til å bruke ikke gir mening.. Et sted hvor mitt eget syn på verden vil bli utfordret og satt i perspektiv.. Hvordan vil dette prege meg? Og hvordan vil jeg takle å være 6 måneder borte fra mine trygge, kjente rammer av venner, familie og faste aktiviteter? Gjennom ukene på Hald har mine gassiske venner lært meg en del om gassisk kultur.. Hvordan vil jeg som liker å planlegge og hater å vente, takle "African time" som innebærer at bussen drar når den er full og møtene starter når alle er tilstede? Dette er bare noen av mange spørsmål som kun kan besvares ved "tiden vil vise".. Og jeg vil nok ikke kunne forstå hva gassisk kultur er før jeg er der (og kanskje heller ikke da, siden kultur er mer komplekst enn som så)..
Uansett har ukene på Hald mint meg på at personer fra den andre siden av jorden er mennesker som meg og deg, og at forskjellene ofte er mindre enn man først tenker (noe jeg visste, men som av og til er lett å glemme). Jeg gleder meg sykt til å få flere gassiske venner, erfare hvordan en hverdag for dem kan være, og lære mer om hvordan de forstår verden.. Ikke minst til å få mitt vestlige, materalistiske liv litt i perspektiv, og forhåpentligvis sette mer pris på alt jeg tar for gitt. Som det tenkende og funderende mennesket jeg er, er det vel ingen tvil om at tankevirksomheten vil være høy de neste månedene.. Forhåpentligvis blir det ikke bare tanker, men også handling.. Jeg håper å kunne bety noe positivt de jeg møter, uten at jeg har noen tanker om at jeg tror jeg kan redde verden..

Men foreløbig er det noen punkter på "fikse-før-avreise"-lista som lengter etter å bli avkryssa, og som opptar det meste av tankekapasiteten min disse dagene..

torsdag 23. september 2010

Hal(d)tørre fakta

Du har hørt meg snakke om "Hald i Mandal" og "6 måneder på Madagaskar", men tenker kanskje i ditt stille sinn; "Hva er egentlig greia?". Her er noen fakta om konseptet Hald og hva jeg faktisk skal dette året.

Hald internasjonale senter er en fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Året innebærer 6 uker med internatliv og undervisning i Mandal, som forbredelse til et halvt års utenlandsopphold i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Etter oppholdet drar vi tilbake til internatlivet i Mandal hvor mer undervisning samt informasjonsarbeid venter. Utvekslingen på Hald skjer ikke bare ved at vi nordmenn reiser ut i verden, men også ved at unge mennesker fra landene vi reiser til utveksler til Norge, for å gå på skole og jobbe frivillig her. Internatlivet på Hald har altså et internasjonalt miljø hvor vi er mennesker fra hele verden som bor sammen og har felles undervisning, og bygger venneskap på tvers av kulturelle grenser. Jeg går på linja Connect som innebærer at jeg skal representere og jobbe frivillig for NMS (Norsk misjonsselskap), og mitt reisemål er som de fleste kanskje har fått med seg; Madagaskar! Der skal min reisepartner Marie Svendsen Nerheim og jeg etter 1 måneds språkkurs (hvor språket vi skal lære er gassisk), bo på et ungdomssenter i utkanten av Madagaskars hovedstad Antananarivo. Der skal vi drive med Chrisc-arbeid og ha engelskklubb for ungdom. I tillegg skal vi ha engelskundervisning på en barneskole i byen, og ikke minst jobbe med kriminelle tenåringsjenter og på et døvesenter.

Det er ingen tvil om at jeg er igang med et innholdsrikt, spennende og utfordrende år, og jeg er glad om nettopp du vil følge meg via denne bloggen.