Ferien i bilder

I løpet av den siste måneden har jeg opplevd mye! Alt fra safari og oppfølgingskurs med Haldstudenter i Kenya, til besøk av kjæreste og søster. Spontartur med lokal taxibruss til Ansirabe, Zoobesøk og karaokesynging i SabNam. Kontrasten er stor fra sterke inntrykk og historier fra slummen i Kenya til å feire julaften på en strand som et kort øyeblikk får deg til å tro du er i paradis.. Før virkeligheten med tiggende barn møter deg 10 minutter senere. Her er et innblikk i en utradisjonell jul og nyttårsfeiring.

Turister på safari

Matareslummen i Kenya

Min faste joggerute hjemme i SamNam

Fort dau phin med Anders

Utradisjonell julefeiring

Utradisjonelt juletre!

Lemur! Unik for Madagaskar



Nyttårsaften..



.. med besøk fra Norge:)

Gassisk pastor på line

Antsirabe

"Pospos", lokalt fremkomstmiddel

Taxibruss, 4 i bredden!

Karaoke ser ut til å være en fast ingrediens på gassiske fester

Malagasy time



Kl. er 07.00, vi skal på jobb og busskøen er laaang.

















Selv om jeg lett kan bli utålmodig av å vente, innser jeg at jeg har noe å lære av gassernes syn på tid. Hva med å prøve å tenke at tiden ikke går, men den kommer?

Mange har hørt begrepet ”African time” om det å ikke komme til avtalt tidspunkt. I vestlige øyne kan dette lett anses som respektløst eller latskap. Men her forholder man seg ikke til klokketid på samme måte som vi er vant til. For mennesker med høy status kan det slik jeg har forstått det faktisk oppfattes som respektløst å komme til avtalt tid.  Vi er vant til å tenke at tida går, gjerne flyr, og at døgnet har for få timer. Det ender da ofte i alle fall for min del med en kamp mot klokka for å rekke det jeg skal. En klassisk dag fra mitt studieliv i Oslo var å prøve å rekke mest mulig på en dag. Skole, etterfulgt av trening, gjerne med et kafèbesøk før kveldens egentlige avtale, var slik jeg kunne fylle dagene og jeg likte det. Det innebar likevel ofte kun 5 min å spise middag på og løping til bussen, noe som antagelig ikke er sunt i lengden. Nå har jeg bestemt meg for å prøve å adoptere noe av gassernes tankegang om at det er jeg som skal være herre over tiden, ikke motsatt. Dermed blir kanskje hverdagen mindre stressende, og man føler man har et hav av tid fremfor at den flyr. I stedet for å tenke at jeg kaster bort timene jeg sitter i trafikkork på vei til jobb kan jeg prøve å bruke tida på noe konstruktivt, eller i ekte gassisk ånd anse det som ”ikke tid”. Tid er når en handling skjer.

Å se seg selv i et nytt lys

Å feire jul og nyttår i en annen kultur, setter egne verdier og tradisjoner i perspektiv.  Det opprevne julepapiret, og snacksen til flyturen får en litt annen betydning når man er langt borte fra sine vante og selvfølgelige omgivelser..

-          Jeg innser hvor mye tid, krefter, og ikke minst penger jeg i Norge bruker på å stresse rundt for å finne ”den riktige” gaven til mine nærmeste, mens jeg bruker langt mindre tid på å fokusere på hvorfor vi faktisk feirer jul.

-          Mens jeg er vant til å få så mange gaver at jeg ikke husker hvem jeg har fått hva fra, møter jeg på Madagaskar mennesker som kan fortelle at de ikke har fått en eneste julegave.  

-          Jeg tar meg selv i å ”kjedespise” mens jeg venter på flyet, når jeg nettopp har møtt en gjeng barn som tigger om penger for å stilne den værste sultfølelsen. 

-          Mens vi i Norge anser fyrverkeri som obligatorisk på nyttårsaften, og synes det er selvfølgelig å se på at X antall millioner kroner går opp i røyk, innser jeg nå at det blir like fullt et nytt år uten.

-          Mens jeg har mulighet til å tilbringe 6 måneder på Madagaskar, og å reise på ferie til kysten, møter jeg gassere som ikke har vært utenfor landet sitt, og kanskje ikke en gang byen de bor i.

Slike situasjoner resulterer for min del fort i ekstremt dårlig samvittighet, og en frustrasjon av at egne vaner er så vanskelig å endre. Men jeg har spurt meg selv; er det meningen at vi nordmenn skal føle oss dårlige hver gang vi blir påmint om at vi på mange måter er heldige som er født i Norge, og innser at ikke vi har flere muligheter enn mange andre? ..Eller når vi skjønner at vårt materalistiske fokus til tider kan ta litt overhånd? I stedet for å la slike aha-opplevelser bryte oss ned og få oss til å fortrenge virkeligheten, kan det kanskje heller være en hjelp til takknemlighet! ..Og ikke minst få oss til å tenke en ekstra gang over hva som egentlig er viktig og mindre viktig her i livet.