mandag 10. januar 2011

Malagasy time


Kl. er 07.00, vi skal på jobb og busskøen er laaang.
















Selv om jeg lett kan bli utålmodig av å vente, innser jeg at jeg har noe å lære av gassernes syn på tid. Hva med å prøve å tenke at tiden ikke går, men den kommer?

Mange har hørt begrepet ”African time” om det å ikke komme til avtalt tidspunkt. I vestlige øyne kan dette lett anses som respektløst eller latskap. Men her forholder man seg ikke til klokketid på samme måte som vi er vant til. For mennesker med høy status kan det slik jeg har forstått det faktisk oppfattes som respektløst å komme til avtalt tid.  Vi er vant til å tenke at tida går, gjerne flyr, og at døgnet har for få timer. Det ender da ofte i alle fall for min del med en kamp mot klokka for å rekke det jeg skal. En klassisk dag fra mitt studieliv i Oslo var å prøve å rekke mest mulig på en dag. Skole, etterfulgt av trening, gjerne med et kafèbesøk før kveldens egentlige avtale, var slik jeg kunne fylle dagene og jeg likte det. Det innebar likevel ofte kun 5 min å spise middag på og løping til bussen, noe som antagelig ikke er sunt i lengden. Nå har jeg bestemt meg for å prøve å adoptere noe av gassernes tankegang om at det er jeg som skal være herre over tiden, ikke motsatt. Dermed blir kanskje hverdagen mindre stressende, og man føler man har et hav av tid fremfor at den flyr. I stedet for å tenke at jeg kaster bort timene jeg sitter i trafikkork på vei til jobb kan jeg prøve å bruke tida på noe konstruktivt, eller i ekte gassisk ånd anse det som ”ikke tid”. Tid er når en handling skjer.

2 kommentarer:

  1. godt å få noen gode refleksjoner fra det varme strøk! :D takk for sist og nyt de siste 3 mnd! sees snart <2

    SvarSlett
  2. Stolt av deg synne:) Føler je blir klokere for hver dag je leser bloggen din:) Stå på:) Ska bli godt og se deg igjen. :)

    SvarSlett