lørdag 13. november 2010

Kunsten å undervise 100 gassiske barn

Tirsdag morgen: Med begrensa gassiskferdigheter og en følelse av å skulle hoppe ut av et fly med en halvdårlig fallskjerm, ankom jeg klasserommet med 50 forventningsfulle ansikter i 10-12årsalderen.  Jeg visste at nå var det bare å hoppe i det, briste eller bære. 

Barna i klasserommet var nybegynnere i engelsk, noe som stilte ekstra krav til mine gassiskferdigheter. Etter å ha introdusert meg selv og det faktum at jeg skulle være deres engelsklærer hver tirsdag framover, var det klart for opprop. Det sier seg selv at uttalen på 50 gassiske navn jeg aldri hadde hørt før ble så som så, noe som var tydelig på responsen i klasserommet. Latteren satt løst og jeg prøvde å formidle litt selvironi og beklage min uttale. Med tegning, noe forklaring og mye smiling fikk jeg formidla noen engelske fraser, og før jeg visste ordet av det stod jeg der og sang en ”Good morning”-sang. Med peking på teksten på tavla gikk det heldigvis ikke lang tid før elevene var med og sang av full hals, med et entusiasisk smil om munnen. Mens jeg hadde planlagt å lære de tallene fra 1-10, viste det seg at dette kunne de. De fortsatte likså gjerne å telle til 100 i kor, til min store begeistring. Marie og jeg hadde hver vår klasse, og etter en dobbelttime var det klart for 50 nye elever for min del. Selv om hjelpeløsheten var stor da elevene prøvde å formidle noen gassiske setninger jeg ikke skjønte, var det utrolig gøy å se 100 barn sitte som tente lys (stort sett). Ikke minst var det givende kunne bidra til at de lærer mer engelsk. Etter 4 timer undervisning og en pannekakemiddag, var vi klare for 2 nye timer med engelskundervisning for 41 hormonelle tenåringer. De var ikke like enkle å motivere, men med hangman, gruble og bingo kom vi i mål med undervisningen, vel fornøyde med dagens innsats. Det er nok ingen tvil om at jeg har noen spennende, utfordrende og lærerike jobbmåneder foran meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar