onsdag 23. februar 2011

Når det ukjente blir vanlig

For 4 ½ måneder hadde jeg vanskelig for å tro at det primitive rommet vårt kunne føles hjemmekoselig, og at å stappe 5 i bredden på bussen kunne føles naturlig. Så feil kan man ta.
Det er rart hva man vender seg til og hvor fort noe blir en vane. Den store og travle hovedstaden Antananarivo som i begynnelsen opplevdes som stressende og upersonlig, anser jeg nå som en koselig og spennende by.  Bydelen Sab-Nam med de små matbodene, det intime fruktmarkedet og den lokale skomakeren føles plutselig som ”hjemme”.  Å koke vann og vaske klær for hånd har blitt rutine, og det føles helt naturlig å dusje ved å helle en bøtte med vann over seg. Jeg føler meg ”naken” hvis jeg sover uten myggnetting, og jeg snakker vissnok både engelsk og gassisk i søvne. Mens jeg i Norge er vant med at flertallet av menneskene jeg møter har samme hudfarge som meg selv, blir jeg nå like overrasket hver gang jeg ser en annen ”vazaha”. Når folk hjemme ber om oppdatering fra det fjerne Afrika, tar jeg meg selv i og ikke vite hva jeg skal fortelle, for alt har blitt så vanlig. Jeg må ganske ofte minne meg selv på at jeg FAKTISK bor på en øy langt ute i Det indiske hav. Arbeidsukene flyr, og hjemreisen nærmer seg med stormskritt. 1 ½ måned gjenstår, men kun 2 ”vanlige” arbeidsuker. På mandag reiser Marie og jeg til den ekstremt varme kystbyen Mahajanga (hvor vi også hadde språkkurs), for å være med på en 12-14 dagers båttur med Shallom-prosjektet.
Samtidig som disse månedene har gått veldig fort, føles det evigheter siden jeg var i Norge. Det er vanskelig å leve seg inn i snø og minusgrader, og det å bruke oppvaskmaskin eller å se på TV virker fjernt.  Jeg mistenker likevel at det vil gå skremmende fort før jeg er tilbake i norske vaner og til det norske livet føles vanlig igjen.
Hjembyen Antananarivo

Det "obligatoriske" barna-i-Afrika-bildet

Lovsang på engelskklubben

Kreativ engelskundervisning

Gassisk konfirmasjon. Plutselig ble "vazaha" midtpunkt gitt.
Ville tilstander når digitalkameraet tas frem.



2 kommentarer:

  1. hva gikk den kreative engelskundervisningen ut på? klem fra lærerstudenten som for tiden er i praksis <3

    SvarSlett
  2. Hehe. Vi fikk de til å skrive opp de engelske ordene på ting de så rundt seg og klistre lappen der den hørte hjemme. Kroppen til Marie ble ekstra utsatt:P Lykke til videre i praksis snuppa!

    SvarSlett