onsdag 20. oktober 2010

Språkkurs i Mahajanga

Lørdag morgen satte vi oss halvtrøtte og forventningsfulle i en minibuss, klare for 3 uker på nordvestkysten av Madagaskar. Det er tid for å lære gassisk!

De 10 timene på smale og svingete veier ble en klam og minnerik opplevelse, hvor et sentralt samtaleemne var synet av de folka i teamet sittende på huk i halvåpent landskap når vi måtte gjøre vårt fornødende. Vel framme i kystbyen Mahajanga (hvor Alexander og Ole Jørgen skal jobbe disse månedene) nyter vi nå noen rolige dager før språkkurset begynner neste uke. På grunn av misforståelser blir det bare to (i stedet for 3) uker med språkkurs på meg og Marie, så denne uka blir det mye tid til "luksusliv" med soling, bading og spising av det svære mangotreet i hagen. Den koselige byen Mahajanga er betydelig mindre og mer oversiktlig  enn hovedstaden, men også mye varmere! Vannflaske, hatt og høy solfaktor er fast inventar i vesken. I mangel på gassisk-kunnskaper føler jeg meg som et vandrende spørsmålstegn i møte med gassere som prøver å føre en samtale. Så det blir godt å få litt språkopplæring for å få redusert antall kleine situasjoner.

Noe av landskapet på vei fra innlandet til kysten. Blant fjell, åkre, busker, og brente områder passerer vi jevnlig små landsbyer med hus som er langt mer primitive enn de vi så i hovedstaden.
Mahajanga på sitt beste


Luksusliv!
Markedet! Mens nordmenn sjelden går rundt i byen med ansiktsmaske, er det normalt for gassere å gå slik offentlig (se dama til høyre). Noen mener de gjør det fordi det er bra for huden, andre sier de gjør det fordi de vil være lysere i huden.



Kjøttmarkedet kan man trygt si fungerer annerledes enn i Norge. Her ligger kjøttet åpent på markedet, mens fluene svermer rundt. For en kresen nordmann er det lett å bli satt ut av dette synet, men vi har skjønt at dette er det bare å bli vant til.
Området vi bor på her i Mahajanga. I det hvite huset bor to norske misjonærfamilier.
Mangotre i hagen skader ikke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar